Replikkstrek

En leser har (for en god stund siden, beklager)  sendt inn et spørsmål:

Hvilken versjon er riktig, nummer 1 eller 2?

  1. – Jeg har aldri vært på den brygga, sa han. Jeg var dessuten i Gøteborg den aktuelle dagen.
  2. – Jeg har aldri vært på den brygga, sa han. – Jeg var dessuten i Gøteborg den aktuelle dagen.

Den andre versjonen er riktig. Replikkstreker fungerer omtrent som anførselstegn hvor det avsluttende tegnet sløyfes. Når det kommer et innskudd midt i en replikk – som regel en såkalt anførende setning («sa han», «spurte hun», etc.) – må man sette inn en ny replikkstrek for å markere at replikken begynner igjen, på samme måte som man ville ha satt inn et nytt sett med anførselstegn:

«Jeg har aldri vært på den brygga,» sa han. «Jeg var dessuten i Gøteborg den aktuelle dagen.»

Hvis man sløyfer den andre replikkstreken eller det andre paret med anførselstegn, vil det bli fortelleren, altså den samme personen som sier «sa han», som hevder å ha vært i Gøteborg, og betydningen blir altså noe slikt som «Bertil sa at han aldri hadde vært på den brygga. Forresten var jeg selv, kjære leser, i Gøteborg den dagen Bertil nevner.»

Oppdatering: En kollega har i kommentarfeltet – til min store forskrekkelse – gjort meg oppmerksom på at man ifølge offisielle rettskrivningsregler kan sløyfe den andre replikkstreken. Om man dermed oppnår noe annet enn å forvirre leseren, er selvfølgelig et annet spørsmål. Så selv om det er tillatt, vil jeg ikke anbefale noen å utelate den andre streken.