Et par ord om hvorfor man skal gidde å lære seg kommareglene

Ok, jeg skal prøve å børste støvet av denne bloggen. Børst, børst.

Som det fremgår av tittelen, har jeg tenkt å si et par ord om hvorfor man bør lære seg kommareglene. Men aller først får jeg vel forklare hvorfor støvet har fått lov å legge seg i så tykke lag her. (Hvis du nå er blitt så oppsatt på å få høre om kommareglene at du ikke har tålmodighet til å lese om støv, er det bare å bla nedover. Du har min fulle forståelse. Kommaregler er spennende greier.)

I den perioden da jeg oppdaterte denne bloggen jevnlig, hadde jeg hele tiden tilgang på nytt råmateriale i form av de hundrevis av manuskriptene håpefulle forfatterspirer årlig sendte inn til forlaget jeg var konsulent for. Jepp, det var hundrevis. Og jeg leste i hvert fall deler av alle sammen. Av alle disse manuskriptene var rundt regnet nitti prosent intet annet enn – om jeg nå kan tillate meg å være brutalt ærlig, og det kan jeg – søppel. En viss underholdningsverdi har det selvfølgelig å se hvor ubehjelpelig folk kan skrive og allikevel nære forfatterambisjoner, men i lengden blir det bare deprimerende. Jeg så meg nødt til å kutte ut manusvurderingen.

Dette er en av bøkene jeg har oversatt. Den bør du komme deg i butikken og kjøpe eller på biblioteket og låne, for den er innmari bra.

Dette er en av bøkene jeg har oversatt. Den bør du komme deg i butikken og kjøpe eller på biblioteket og låne, for den er uforskammet god.

For et par år siden begynte jeg isteden å oversette, og det har jeg holdt på med siden. Oversetteryrket har enormt mange fordeler fremfor manuskonsulentyrket, så som at det er anstendig betalt, og at man slipper å bruke tiden på å lese masse drit. Den eneste ulempen er vel at det blir mindre råmateriale til å lære forfatterspirer å unngå å dumme seg ut. Men det får de bare tåle.

Siden jeg altså er gått hen og blitt oversetter (i tillegg til at jeg leser masse korrektur), kommer det sikkert til å bli mindre prat om fortellerteknikk og mer om språk her fremover.

Så altså: Over til kommareglene.

Det finnes mange gode grunner til at man bør beherske kommareglene. Den mest åpenbare er kanskje at man da slipper å bli tatt for et drog som ikke har giddet å lære seg dem, eller et mehe som ikke har fått det til. Og det er jo en utmerket grunn, men en det vel ikke er så mye mer å si om.

Den beste grunnen til å lære seg kommareglene er at man uten å kunne dem rett og slett ikke har kontroll over hva det man skriver, betyr.

Alle som har gått på en norsk barneskole, har (innbiller jeg meg) hørt historien om kongen som ville avlyse en henrettelse, men som unnlot å kommatere beskjeden han sendte til bøddelen:

Heng ham ikke vent til jeg kommer.

… hvorpå bøddelen klødde seg litt i hodet, tippet at det kongen mente å skrive, var «Heng ham, ikke vent til jeg kommer», og henrettet den stakkars mannen.

Dette er jo en nydelig historie spekket med forviklinger, vold og spenning, men jeg vet ærlig talt ikke om den er så veldig godt egnet til å illustrere viktigheten av å kunne kommareglene. Problemet er at de aller fleste rent intuitivt forstår forskjellen på «Heng ham ikke, vent til jeg kommer» og «Heng ham, ikke vent til jeg kommer», og dermed tenker de at læreren er en dust, og at de ikke trenger å lære seg noen teite regler for å kunne skrive korrekt. Det tenkte i hvert fall jeg da jeg var en obsternasig tiåring.

Det hadde kanskje vært mer pedagogisk å bruke et eksempel hvor de fleste ikke like intuitivt fatter kommaets funksjon, som dette:

Kongen lot henrette alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse, og spiste dem.

Her står det ikke, som enkelte kanskje vil tro, at kongen henrettet dem som felte og spiste kaniner. Det det står, er at kongen henrettet og spiste dem som felte kaniner.

Hvorfor er det slik? Jo, nå skal du høre.

Kommaer brukes til mye rart, men i norsk er kommaets viktigste funksjon å markere grensene mellom setninger i en periode. Kommaene viser hva som hører sammen med hva. Man kan sammenligne slike kommaer med parentesene i et regnestykke. På samme måte som det er forskjell på 3 + (2 x 4) og (3 + 2) x 4, er det  forskjell på «Heng ham, ikke vent til jeg kommer» og «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Parentesene viser hva 2-tallet hører sammen med, mens kommaet viser hvor nektelsen ikke hører hjemme.

Grunnen til at kongens beskjed må utstyres med komma, er nemlig at den består av to helsetninger. Og i slike tilfeller må man alltid ha et komma som viser hvor skillet mellom setningene går, altså om det er snakk om

(heng ham ikke) + (vent til jeg kommer)

eller

(heng ham) + (ikke vent til jeg kommer).

En av kommareglene i norsk er altså at det skal settes komma mellom to sideordnede helsetninger (det eneste unntaket er korte og tett sammenknyttede imperativsetninger, som i «løp og kjøp» eller «drit og dra»). En annen regel er at innskutte leddsetninger må avsluttes med komma. Det er denne regelen som gjør at «alle som felte kaniner uten fellingstillatelse» må tolkes som en avsluttet enhet inne i helsetningen. Kommaet fungerer altså omtrent som parentes-slutt-tegnet i et regnestykke:

Kongen lot henrette (alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse), og spiste dem.

Stryker man derimot kommaet, avsluttes ikke leddsetningen før man kommer til punktumet, og dermed vil den inkludere «og spiste dem»:

Kongen lot henrette (alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse og spiste dem).

Denne typen kommafeil kryr det av i norske bøker, så det kan jo være på sin plass å avslutte med et eksempel hentet fra den virkelige verden, nærmere bestemt fra Ika Kaminkas oversettelse av 3. bok av Haruki Murakamis 1Q84. Og bare så det er sagt: Kaminkas oversettelse av både denne og de to første bøkene er fortreffelig (selv om korrekturlesningen er en skam), og det er ikke meningen å rakke ned på hennes arbeid. Men det kan jo være verd å merke seg at selv blant landets fremste språkkunstnere er det mange som kommaterer tekstene sine mer eller mindre vilkårlig. Nuvel, her er eksempelet:

Nå og da kom det en pleier og barberte ham med en barbermaskin, og med en liten, butt saks klippet hun det hvite håret som vokste ut av nesa og ørene på ham og trimmet øyenbrynene.

Den observante leser har kanskje merket seg at vi her har å gjøre med to helsetninger som er forbundet med konjunksjonen og og forskriftsmessig adskilt med komma (etter «barbermaskin»). Det er den andre helsetningen som er interessant her, for den inneholder en leddsetning («håret som …»). Det kommer aldri noe komma og avslutter denne leddsetningen, og dermed fortsetter den helt til den støter på et punktum. Med andre ord lyder leddsetningen «det hvite håret som vokste ut av nesa og ørene på ham og trimmet øyenbrynene.» Altså er grupperingen slik:

[M]ed en liten, butt saks klippet hun (det hvite håret som vokste ut av nesa og ørene på ham og trimmet øyenbrynene).

Her står det altså med rene ord at det ikke er pleieren, men håret som vokser ut av nesen og ørene, som trimmer mannens øyenbryn. Vel er Murakamis bøker fulle av småabsurde tildragelser, men dette er nok over grensen også for ham, og selv om jeg ikke har noen mulighet til å kontrollere originalteksten, er jeg ganske overbevist om at setningen skulle ha sett slik ut:

[M]ed en liten, butt saks klippet hun det hvite håret som vokste ut av nesa og ørene på ham, og trimmet øyenbrynene.

Nå kan man selvfølgelig innvende at alle uansett skjønner hva som menes, og det er vel i mange tilfeller i og for seg riktig. Men ikke i alle tilfeller. Og det er ingen skam å sette seg høyere mål enn at folk skal skjønne sånn cirka hva man prøver å uttrykke.

23 thoughts on “Et par ord om hvorfor man skal gidde å lære seg kommareglene

  1. Ein kan også leggja til endå eit komma:

    Kongen lot henrette alle som felte kaniner, uten gyldig fellingstillatelse, og spiste dem.

    Lik

    Svar
  2. Når er det lov til å eksperimentere med kommaregler og andre pustepauser? Jeg tenker på for eksempel i lyrikk, som på mange måter «spiller» ord og setninger fram som i musikk. Er det lov å dra disse eksperimentene inn i noveller/romaner/essays? Hvor går grensen mellom skrivefeil og et interessant eksperiment? (Eksperiment vs ekskrement)

    Lik

    Svar
    • Hvis man jobber i staten og skriver på statens vegne, tror jeg man er lovpålagt å følge offisiell rettskrivning, herunder kommareglene (det er selvfølgelig ingen som bryr seg, men det er en annen sak). I alle andre sammenhenger står man fritt til å eksperimentere så mye man orker.

      Når det er sagt: Hvis man bare trenger en pause et eller annet sted, bør man i utgangspunktet bruke tankestrek, ikke komma. Kommaet markerer i norsk syntaks, ikke leserytme, selv om sistnevnte selvfølgelig påvirkes av førstnevnte.

      Lik

      Svar
    • Absolutt en gledelig overraskelse! Jeg antar at det virkelig er slik at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves.

      Lik

      Svar
  3. Tilbaketråkk: Kommaregler – viktig småtteri | Mona skriver for livet

  4. Hyggelig at du er tilbake!

    Men du må for all del ikke slutte å skrive om plot og fortellerteknikk, det er morsomt:)

    Jeg leser manus selv, men vurderer for oversettelse, ikke publisering. Jeg får dermed ikke de «verste» (eller morsomste) tilfellene. Du sier iverksetting betaler mer- hva betyr egentlig det?

    Lik

    Svar
      • Jeg har vurdert mye for oversettelse også. Og selv om det verste da er silt bort, er det ikke sjelden jeg har lurt på om det har rablet helt for dem der borti utlandet. Særlig på tampen av den overnaturlige bølgen, da alle desperat forsøkte å koke opp bare ett konsept til for å melke trenden til siste dråpe, kom det mye rart: snakkende gresskar, superhelter som kunne kontrollere været (herunder jordskjelv, som jo er en værtype), etc.

        Standardhonoraret for oversettelser er kr 174,35 pr. 1000 tegn. De fleste forlag holder seg til dette.

        Lik

  5. Jeg må være litt dum:
    Kongen lot henrette alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse og spiste dem.
    Betyr det at det ikke skal være komma der i det hele tatt?
    Eller skal det være komma etter henrette?

    Lik

    Svar
  6. «Og det er ingen skam å sette seg høyere mål enn at folk skal skjønne sånn cirka hva man prøver å uttrykke.» Ah, så godt å ha deg tilbake!

    Lik

    Svar
  7. «Kongen lot henrette (alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse), og spiste dem.» Hvorfor setter du første parantes foran alle? alle hører jo til i første helsetning?

    Lik

    Svar
    • Dette er et høyst betimelig spørsmål. Jeg kunne selvfølgelig være lur og svare at det er for å fremheve hva som er objektet i setningen, men sannheten er nok rett og slett at jeg ikke så ofte har behov for å reflektere over hvor leddsetninger begynner, i og med at jeg bruker veldig mye tid på å rette kommafeil og veldig lite på å tegne syntaktiske trær, og at jeg dermed har bommet litt.

      Med andre ord: Du har rett. Takk for påpekningen.

      Lik

      Svar
  8. «Og det er ingen skam å sette seg høyere mål enn at folk skal skjønne sånn cirka hva man prøver å uttrykke.»
    Enig.
    Men du beskriver deg selv som pedant, og da tenker jeg (for å posere litt):

    Sitat:

    Kongen lot henrette alle som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse, og spiste dem.

    Her står det ikke, som enkelte kanskje vil tro, at kongen henrettet dem som felte og spiste kaniner. Det det står, er at kongen henrettet og spiste dem som felte kaniner.»

    Sitat slutt.

    Det er jeg ikke enig i. Det står at kongen herettet og spiste dem som felte kaniner uten gyldig fellingstillatelse – og det er en viktig presisjon, ettersom setningen inneholder en betingelse.

    Spørsmål: Er det ikke her en mulighet for at det kan oppstå forvirring med hensyn til betingelsen, altså; hvem var uten gyldig fellingstillatelse? Var det dem kongen lot henrette, eller var det kaninene?

    Hva om man bytter ut noen ord ( i forståelsen av «å skjønne sånn cirka hva man prøver å uttrykke»):

    Justisministeren lovpriste alle som fanget flyktninger uten gyldig oppholdstillatelse og deporterte dem.

    Justisministeren fengslet alle som fanget flyktninger uten politimyndighet og deporterte dem.

    … men slike upresise setninger er det vel bare journalister som skriver…

    Ville ikke en ekte pedant formulert det litt annerledes:

    Kongen lot henrette alle som uten gyldig fellingstillatelse felte kaniner og spiste dem.

    Fin blogg du har. Skulle ønske jeg hadde oppdaget den tidligere.

    Lik

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s