Deus ex machina

I dag skal jeg uttrykke min misnøye med et fenomen som har fått folk til å rynke på nesen i nærmere to og et halvt tusen år: deus ex machina.

Deus ex machina er latin og betyr noe i retning av «gud fra maskinen». Opprinnelig viser uttrykket til en heller besynderlig skikk, eller uskikk, grekerne hadde: Noen ganger firte de en skuespiller som skulle forestille en gud, ned på scenen, hvorpå denne guden ryddet opp i de andre personenes problemer.

Etter hvert har begrepet antatt en mer generell betydning, og det brukes nå om alle slags umotiverte elementer forfatteren uten forvarsel innfører i plottet for å unnslippe et hjørne han har malt seg inn i. Vanligvis dukker grepet opp når hovedpersonen har havnet i en knipe som ikke lar seg løse på plausibelt vis.

Hvis dette har skjedd med hovedpersonen din, må du gå tilbake og endre på historien. Det finnes to akseptable løsninger:

  • Sørg for at den aktuelle knipen aldri oppstår.
  • Gi hovedpersonen noe (en egenskap, en gjenstand, en medhjelper, etc.) som gjør det mulig å unnslippe knipen, men sørg for å informere leseren før knipen oppstår.

En tredje løsning, som altså er uakseptabel, er en variant av løsning nummer to: å gi hovedpersonen noe som lar ham unnslippe, men å gjøre det først idet knipen oppstår. Det er dette som er deus ex machina.

Pussig nok er Horats, som er den vi har begrepet deus ex machina fra (Aristoteles omtalte det før ham, men han var greker og kalte det naturlig nok noe annet), noe vennligere innstilt:

Helles ikke bør en gud gripe inn, med mindre det er oppstått en knute som krever en slik forløser.

(«Råd om diktning» (Ars poetica), overs. Svein Østerud, s.  65 i Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900, Universitetsforlaget, Oslo 1987)

Dette, eller i hvert fall det som står etter kommaet, er sludder. Det fyren skriver her, er jo at det er greit å bruke en klønete kriseløsning hvis du har dummet deg ut, at du slipper å rette opp i det du har gjort feil. Du må gjerne tro han har rett, men da kommer du til å bli refusert.

All bruk av deus ex machina er utilgivelig (ok, man får gjøre unntak for parodisk bruk), men aller mest utilgivelig er grepet når det er kombinert med det man i narratologien kaller en ellipse. En ellipse er det du får hvis du hopper over en hendelse i plottet, altså når du gjengir hendelse A og C, men ikke B. Ellipser har mange fine bruksområder, men de er elendige skjulesteder for deus ex machinaer. Å hoppe over løsningen er ikke en akseptabel måte å løse en knipe på.

Altså.

Ikke slik:

Børre var sperret inne. Det så stygt ut. Men plutselig oppdaget han en dirk i lommen sin. Jøss, tenkte han, hvor kom den fra? Ja ja, det samme kan det være. Han dirket opp låsen og rømte.

Og absolutt ikke slik:

Børre var sperret inne. Det så stygt ut. Men to uker senere satt han på stranden med en drink i hånden. Jommen godt jeg slapp unna den derre innesperringen her forleden, tenkte han.

Men slik:

Børre var sperret inne. Det så stygt ut. Men heldigvis hadde han fremdeles dirken han fikk av den gamle mannen i kapittel 24.

Eller slik:

Den mørke hulen luktet trøbbel lang vei. Børre gikk forbi. Trøbbel hadde han evig nok av fra før.

2 thoughts on “Deus ex machina

  1. Skjønner godt hva du mener, du forklarer ting bra.

    Måtte flire av eks. 1 «Ikke slik», da jeg leste 2 fikk jeg tanker om at kanskje noen bruker trikset og mener de slipper unna med det fordi de «ikke forteller alt»? Vanligvis er jo det en god regel når man skriver…🙂

    Du skriver forresten innmari godt selv, liker språket ditt🙂

    Lik

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s