Kausalitet

Et av de aller viktigste prinsippene for plottstrukturering er kausalitet – årsak og virkning. Prinsippet går kort fortalt ut på at den ene hendelsen må forårsake den neste. De som glemmer dette, produserer uten unntak gudsjammerlig kjedelige manuskripter. Et hendelsesforløp uten årsakssammenhenger blir bare en liste over ting som har skjedd:

Først skjedde A, så skjedde B, så skjedde C, så skjedde D. Og så videre.

Ingen lar seg rive med av denslags. Når du konstruerer plottet til manuskriptet ditt, bør du hekte sammen hendelsene omtrent slik:

Først skjedde A, som forårsaket B, som i sin tur førte til C, og på grunn av C skjedde D. Og så videre.

Dette høres kanskje veldig ensporet ut, og det er det også. I praksis er det veldig få plott – i hvert fall i tekster av et visst omfang – som har en så enkel struktur. Du må gjerne bruke varianter som først skjedde A, så skjedde B, og sammen førte A og B til C, altså noe slikt: Anne drakk så mye vin i spisevognen at hun ble kastet av toget (A). Per skulle ta toget, men snublet i skolissene sine og kom seg ikke om bord (B). Anne og Per møttes på perrongen (C).

Dette mønsteret kan (og bør) varieres i det uendelige. En hendelse kan for eksempel ha mer enn én konsekvens: Først skjedde A, og på grunn av A skjedde B og C. Konsekvensene av en hendelse kan også vise seg på et senere tidspunkt: Først skjedde A, som førte til B og C, hvorav sistnevnte førte til D, […] og så skjedde X på grunn av B. Det grunnleggende prinsippet er uansett det samme: Hendelsene i plottet må hektes sammen med kausalforbindelser.

Enkelte forfattere – Paul Auster er nok den mest kjente – har gjort opprør mot dette mønsteret (som angivelig ikke gjenspeiler virkeligheten) og bruker tilfeldigheter i plottene sine. Man bør dog merke seg at selv i slike tilfeller henger de aller fleste hendelsene sammen i kausalforbindelser. I Austers roman City of Glass (første del av The New York Trilogy) igangsettes handlingen av at hovedpersonen blir oppringt av noen som har slått feil nummer. Den videre utviklingen er også ispedd tilfeldige hendelser, men består for det meste av ganske konvensjonelle årsakssammenhenger.

Hadde hele romanen bestått av tilfeldigheter, ville den ha blitt til en liste over hendelser som den jeg beskrev innledningsvis. Plottstrukturen hvor hendelser avføder hverandre, gir ikke nødvendigvis noe presist bilde av virkeligheten, men det er heller ikke poenget. Dette er en litterær konvensjon som er helt nødvendig for å skape driv i fortellingen.

Altså.

Ikke slik:

Gud ber Jonas dra til Ninive for å få de onde menneskene der til å ta seg sammen. Jonas drar til sjøs isteden. Jonas faller i vannet. Jonas svømmer til land. Jonas drar hjem igjen. Jonas spiser middag. Jonas går tur på stranden, faller i vannet og blir spist av en hval. Hvalen blir skutt av hvalfangere, og Jonas kommer seg ut. Jonas begynner å gå hjemover. På veien blir han kidnappet av ninivitter og ført til Ninive.

Men slik:

Gud ber Jonas dra til Ninive for å få de onde menneskene der til å ta seg sammen. Jonas er sjenert, så han får panikk og flykter til sjøs. Gud blir sint på Jonas og ordner et skrekkelig uvær. De andre sjømennene tenker at stormen nok vil avta hvis de kaster Jonas på sjøen. Så det gjør de. Jonas havner dermed i vannet. Der blir han spist av en hval. Inne i hvalen tenker Jonas at Gud var snill som reddet ham fra å drukne ved å la ham bli slukt av en hval. Han lover å gjøre som Gud sier hvis han bare får overleve. Gud lar seg overtale, og han får hvalen til å spy Jonas opp på land. Jonas holder det han lovet; han drar til Ninive og omvender ninivittene.

Eventuelt, for å parafrasere E. M. Forsters berømte distinksjon mellom story og plot i Aspects of the Novel:

Ikke slik:

Kongen døde, og så døde dronningen.

Men slik:

Kongen døde, og så døde dronningen av sorg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s