Hvordan bli refusert i rekordfart

Det desidert mest utbredte problemet med manuskriptene jeg vurderer, er at språket er for dårlig. Jeg vil anslå at rundt 50–60 prosent er såpass håpløst dårlig skrevet at jeg legger dem i returbunken etter å ha kastet et kjapt blikk på de første sidene. Vil du være sikker på å få rask vurdering av manuskriptet ditt, skal du fylle det med skrivefeil, ufullstendige setninger og klønete formuleringer. Da blir det refusert i løpet av fem minutter.

Hvis du tenker at godt språk er pynt, en slags bonus man kan slenge med i tillegg til en god historie, levende personer, spennende setting og så videre: Slutt med det. Språk er ikke pynt. Hele manuskriptet ditt er språk og ingenting annet. Er språket ditt dårlig, følger det automatisk at manuskriptet ditt også er det. Personene i en bok er laget av språk. Hendelsene er laget av språk. Settingen er laget av språk.

Å beherske skriftspråket er det første du må gjøre hvis du vil få et manskript antatt. Dette tar tid, men det må til. Synes du det høres for drøyt ut å bruke en halvtime på å flikke på en setning, bør du antagelig finne på noe annet enn å skrive bøker.

Ikke slik å forstå at jeg forventer plettfrie manuskripter uten en eneste skrivefeil. Alle gjør feil. Jeg gjør feil, etablerte forfattere gjør feil, forlagsredaktører gjør feil. Til og med Finn-Erik Vinje gjør feil.

Simple skrivefeil kan du ha ganske mange av uten at det hindrer manuskriptet ditt i å bli antatt. Å rette disse er en del av forlagets jobb. Men hvis du ikke fremviser en noenlunde velutviklet formuleringsevne, er du sjanseløs. Hvis det er åpenbart at du ikke har giddet å bruke tid på språket ditt, gidder heller ikke jeg å bruke tid på det.

Og hvis du skulle få antatt et manuskript, er det i din egen interesse at det inneholder færrest mulig feil. Forlaget stiller i og for seg med språkvask og korrektur, men det er ikke alle som er like flinke. Det kryr av feil i norske bøker. Bøker med fem–seks kommafeil per side er helt vanlig. Vil du være sikker på at språket i boken din er korrekt, er du pent nødt til selv å lære deg skrivereglene.

Altså.

Ikke slik:

Gikk å la meg tidlig hele tia. Fikk ikke skrud av lyset en gang og så sovna jeg fort sånn at jeg ikke skjønte at sovna. Og så gikk det kansje en haltime eller no … også våkna jeg … og så tenkte jeg at jeg skule legge meg fordet jeg skjønte ikke at jeg hadde lakt meg alle rede!

Men slik:

Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs. Noen ganger var stearinlyset knapt slukket før øynene mine gled igjen, så fort at jeg ikke en gang fikk tid til å tenke: «Nå sovner jeg»: Og en halv time senere ble jeg vekket av tanken på at det visst var på tide å legge seg til å sove.

PS: Det siste sitatet er hentet fra Prousts På sporet av den tapte tid, oversatt av den fremste språkkunstner Norge har sett, Anne-Lisa Amadou. Selv her har det faktisk sneket seg inn en feil, så det var kanskje ikke noe ideelt eksempel: «Engang» i betydningen «til og med ikke» skal skrives i ett ord.

11 thoughts on “Hvordan bli refusert i rekordfart

  1. Derfor holder jeg meg til pixler, hver av dem kan bare ha en farge og driter i hvordan nabopixelen ser ut.

    Er «Ikke slik» eksempelet ekte, har noen skrevet det drittet og levert det til et forlag?

    Lik

    Svar
    • Hæ?

      Eksempelet er fiktivt, men det er realistisk. Jeg ville ikke bli overrasket om jeg fikk det til vurdering. Bortsett fra at jeg nok ville ha blitt overrasket over Proust-referansen.

      Lik

      Svar
  2. Hvordan kan man lærer seg å skrive bedre på Norsk? Jeg bruker tid akkurat på det i den siste. Det som er kjipt er at det krever nødvendligvis at noen ser på din arbeid og korrigerer det. Det hjelper selvsagt å bruke Norsk ordbok og feil korrigering funskjonaliteter i forskjellige programværer (og da ble stavefeiler fikset), men om du lager en kjempe komplisert settning, det finnes ikke noe automatisk til.
    Av og til jeg bruker google, jeg bare googler etter en settning og sjekker hvilken artikkler kommer opp. Hvis artikkel er fra aftenposten den settning var antageligvis ok, hvis er fra biip.no den var bare redneckland sludder.
    Jeg sliter med artikkler. Så lenge har ikke fant hva som helst regel som man kunne bruke til å være bombesikkert at man bruker riktige kjønn. Helt annerledes enn på Italiensk, hvor nesten alt som slutter med «a» er nesten sikkert hunkjønn og krever «la».
    Uansett, tilbake til artikkel din, sitatet du viset er sikkert ikke en bra eksempel, siden er rett og slett for gammelt. Jeg skjønner poenget, men i 1920 folk skrev jo på en annet måte.

    Lik

    Svar
    • Ahoi. Jeg har jo aldri vært nødt til å lære meg norsk på den måten du gjør, så jeg vet ikke hvor flink jeg er til å gi råd om dette. Å lese mye er vel alltid en god idé, men det er så åpenbart at det ikke teller som råd. Og Amadous Proust-oversettelse er ganske riktig ikke noe godt forbilde hvis du først og fremst vil lære deg korrekt moderne norsk.

      Har du sett på lenke-siden her? Der finner du tips om en del sider du kanskje kan ha nytte av.

      Jeg kan lett se for meg at det er vanskelig å lære seg hvilke ord som er hvilket kjønn på norsk. Du kan jo alltids skrive riksmål eller moderat bokmål, da slipper du i det minste å forholde deg til mer enn to kjønn.

      Lik

      Svar
  3. Eg trur ikkje det fins nokon lur regel for kjønn eller nokon lur måte å lære seg det på, anna enn å berre lese masse norsk tekst.

    Det er i det minste stort sett ikkje fullstendig ulogisk, viss du ser vekk frå bergensk. Gutt er hankjønn og jente er hokjønn.

    Lik

    Svar
  4. Huff, språket ja… Man kan si det samme på titusen forskjellige måter, og ikke alltid lett å se hva som blir best. Hender jeg bruker dagevis på en eneste liten setning før jeg er fornøyd.

    Mange skrivefeil og språkfeil i utgitte bøker? Gjett om..!🙂

    Lik

    Svar
  5. Dette med kjønn på substantiv er ikkje så veldig logisk. Det gir stort sett meining for levande vesen med genitalia, men sjeldan elles. Ein båt, ei skute, eit skip. Og så har du artige nyansar som ein øl og eit øl.

    Lik

    Svar
  6. Ja. Og det er så delikat med feiler.
    Folka ofte korrigere meg hvis jeg sier feil.
    Uff.
    Vil gjerne lære meg, men dette tar tid.

    Lik

    Svar
  7. Tilbaketråkk: Komma etter innledende leddsetning « Ikke slik, men slik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s