En underlig trang

Nylig vurderte jeg en roman hvor en scene godt illustrerer en klassisk feil mange forfattere ynder å begå:

Romanens hovedperson befinner seg på et kontor. Det er ikke sitt eget kontor hun er på, men hun har tillatelse og en god grunn til å være der. Idet hun hører lyder utenfor døren, gjemmer hun seg under en sofa.

Denne handlingen virker ganske uforståelig. Hva i all verden har protagonisten under sofaen å gjøre? Hvem er det hun gjemmer seg for? Ingenting tyder på at hun har noe å frykte i denne situasjonen – før døren går opp og lydene viser seg å stamme fra ondsinnede antagonister.

I denne scenen handler hovedpersonen på bakgrunn av noe hun ikke vet, informasjon som bare forfatteren har tilgang til. Dette gjør at handlingen fremstår som lite plausibel, og for leseren blir det dermed vanskelig å leve seg inn teksten. Det oppstår et illusjonsbrudd idet noe utspiller seg som bare kan utspille seg i en fiksjonstekst; i den virkelige verden anspores ikke mennesker til handling av informasjon bare forfatteren sitter inne med.

Hva får så en forfatter til å la protagonisten handle på denne måten? Svaret er nesten alltid det samme: Det er beleilig. Ikke nødvendigvis beleilig for protagonisten, men beleilig for forfatteren og for plottet.

I ovennevnte scene ligger altså hovedpersonen under en sofa, og romanens skurker kommer inn i rommet. Der setter de  i gang med å diskutere sine onde hensikter og å smi sine ditto renker. Siden hovedpersonen ligger under sofaen, kan både hun og leseren uforstyrret høre hele samtalen, og dermed får de begge informasjon de trenger. Hadde hun bare stått der midt på gulvet, ville skurkene mest sannsynlig ha vridd halsen om på henne, og så hadde romanen vært slutt.

Jeg har tidligere forklart hvor viktig det er å utstyre protagonisten med et motiv for å nå det overordnede målet, og å gi leseren innsikt i dette motivet. Og det er viktig, men det er ikke nok. Alle handlinger – små som store – må virke plausible, eller enda bedre: nødvendige. Som forfatter kan du ikke tillate deg et eneste øyeblikk å glemme Aristoteles’ gamle maksime om at handlingen må drives frem av nødvendighet og sannsynlighet. Og vi snakker altså ikke om nødvendighet som bunner i forfatterens bekvemmelighetshensyn, men om det som tvinges frem av det fiktive universet og personene som befolker det.

Forfatteren jeg her har brukt som eksempel, gjorde ikke noe forsøk på å bortforklare eller skjule det absurde i hovedpersonens adferd. Kanskje reflekterte hun slett ikke over problemet, og kanskje tenkte hun at ingen ville legge merke til det hvis hun bare lot som ingenting. Formelaktige bortforklaringer er dog utbredt, og det er en del standardfraser som bør utløse øredøvende varselklokker dersom du finner dem i manuskriptet ditt.

Tar du deg i å ha skevet noe slikt som «Hannibal følte en underlig trang til å følge etter den gråhårede mannen», har du mest sannsynlig et alvorlig problem. Du vet kanskje at den gråhårede mannen snart skal vise seg å være Hannibals antatt avdøde og dypt savnede far i forkledning, men det vet ikke Hannibal. Henvisninger til underlige tranger, uforklarlige behov og desslike er en veldig vanlig form for bortforklaring av umotiverte handlinger – og det er så tynt at det vel knapt engang kan kalles bortforklaring. Fraser som «hun hørte seg selv si …», «hun så armen sin gripe tak i …» og «maktesløs fulgte hun etter dit bena bar henne» er også tegn på at du bør tenke bedre igjennom hvorfor personene gjør som de gjør.

(Til slutt, for ordens skyld: Romanen jeg har brukt som eksempel her, er (utrolig nok, får man si) utgitt på et utenlansk forlag. Jeg gjengir ingenlunde innholdet i upubliserte manuskripter her på bloggen.)

Altså.

Ikke slik:

Lucy følte en underlig, uforklarlig, ja rent ut ubegripelig – men akk! så uimotståelig – dragning mot klesskapet.

Men slik:

Lucy lekte gjemsel med søsknene sine, så hun gikk og gjemte seg i klesskapet.

14 kommentarer om “En underlig trang

  1. Flott og underholdende! Om du også kunne skrive noe om hvor mange sammenhengende sider med landskaps- alternativt bybeskrivelser som er et absolutt minstekrav i en bok, hvorvidt man kan være etterforsker uten å samtidig bli alkoholiker, samt sannsynligheten for at Hannibal Ochtensmith og Waldemar Løwen treffer Bergljot Johnson på Samvirkelaget på Hamar?

    Svar
  2. Jeg leser denne bloggen «fra perm til perm» og suger til meg lærdom :)
    Men akkurat denne er jeg ikke helt enig i. Innen den rette sjanger må vel instinkter, dragninger mm. kunne sies å være på sin plass. Så lenge de leder den rette veien, altså mot noe positivt for helten (på kort eller lang sikt).
    Jeg skjønner godt at de som ikke har noe til overs for sjangeren eventyr/fantasy, ikke har forståelse for dette (og med stor fare for å være altfor bastant må jeg si:), men slik er det altså.

    Svar
  3. Nå har jeg lest alle innleggene dine her inne. Kjempebra! Mener fortsatt du burde gitt det ut i bokform. =)
    På skolen lærte vi at det ikke er bra å starte setninger med og, eller, men, for. Hva tenker du om det?

    Noe annet jeg har reagert en del på når jeg leser, er at enkelte forfattere har en tendens til å starte setningene med ”Han” om hovedpersonen er en mann, eller ”Hun”, om det er en kvinne. Kommer det mer enn to setninger etter hverandre, så tenker jeg over det. Setningene er ofte lette å skrive om også. Hva mener du som lever av å lese?? ;)

    Svar
  4. Er det lov å banne her? Faen, for en herlig blogg!

    Har dere lagt merke til hvor få ting som egentlig er morsomt på nettet? Bortsett fra en og annen filmsnutt av noen som går på trynet med ballene først eller Wumo, så er nettet generelt ikke morsomt. Men denne bloggen får meg til å lol-e rett som det er og flire i skjegget nesten hele tiden.
    Jeg er av typen halvferdig-roman-i-skuffen-hele-livet, så det er greit å få bekreftet at jeg har gjørt det meste galt :-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s